«Påske» har flere betydninger. Denne artikkelen handler om den kristne påsken.

Den kristne påskehøytiden feires til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse. Bildet til høyre viser den korsfestede Kristus og er malt av Diego Velázquez (1599-1660)

Påsken er den viktigste av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristendommen. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke fortsatt forholder seg til, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på 4. april i 2010, og på 24. april i 2011. For andre år, se artikkelen om bevegelige merkedager. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen.

Den stille uke

Opptakten til feiringen av påske begynner med palmesøndag, og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer skjærtorsdag og langfredag. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I Den katolske kirke tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og påskeaften.

I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”. Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet Fil:Nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Påskeaften

Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte.

Påskevigilien

Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjon på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig solnedgang til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang.

I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av påskelyset, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.

I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

Påskedag

På påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria (Magdalena) møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.

Påskeuken

Påskedagen innleder den egentlige påskeuken, det vil si uken etter fastetiden, altså fram til første søndag etter påske, og ikke, som flere feilaktig tror, uken mellom palmesøndag og første påskedag.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Andre påsketradisjoner

Dekorering av påskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa. Bildet viser sorbiske påskeegg.

Påskeferie i det norske «påskefjellet» er preget av skiturer og hytteliv. Bildet viser skilek påsken 2005.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, påskenøtter og påsketre.

Markeringen av «den stille uka» og helligdagene i påsken, har variert endel i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med den lidende Jesus på korset. Tidligere var det ikke uvanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukketidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkalt harrytur, til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i Strømstad.

Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising. I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si til ski- og hytteferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkninga med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Den brune hudfargen en får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snørike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påska, da snøen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempel The Easter Parade i New York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av 1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkalte korsvandringer til kirken på langfredag.

Påsketiden

Påskeformelen er en akseptert metode for å beregne det årlige tidspunktet for påskehøytiden i den gregorianske kalenderen. Påsketiden varer fram til pinse.

Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer, 22. mars er den tidligste, og 25. april er den seneste datoen. Ikke siden 1818 har påskedagen falt på den tidligst mulige dagen, og den vil ikke gjøre det igjen før i 2285. I 2008 falt imidlertid påskedagen på 23. mars, neste gang det skjer er i 2160. Siste gangen påskedagen var på den senest mulige dagen var i 1943, neste gang det skjer er i 2038.

Datosyklusen gjentas med 5 700 000 års mellomrom. 19. april er den vanligste datoen, i løpet av syklusen faller påskedagen på denne datoen 220 400 ganger, dette tilsvarer 3,9 % av alle gangene.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Påske